570 Fjellstrand på Nesodden

Hei,

Jeg tok Nesoddbåten for første gang for et år siden. Men turen var for kort og det føltes som jeg måtte komme meg tilbake en gang til. Det er ikke noe spesielt å se på der, men dette stedet ser ut som en stille plass å være. Med tiden begynner gater og steder å få egne navn i byen for meg: vi satt med Mister X der på benken, eller spiste en pølse med Miss X på den Narvesen-kiosken. Livet er i en evig endring sammen med meg og det, som alt, har sine fordeler og ulemper. 

Nesodden ligger i sone 2S og man kan ta en båt fra Aker Brygge for å komme seg dit. Jeg hadde ingen plan om hva jeg skulle gjøre på halvøyen denne gangen, akkurat slik det var i fjor: så tok jeg 570 – bussen som gikk til Fjellstrand. Hvis det ikke regnet, kunne jeg tenke meg å gå av i nærheten Nyborgdamenne. Men selvfølgelig regnet det 😊 og da måtte jeg finne et tak over hodet: enten å sitte i bussen på vei ned tilbake til båten, eller å finne en kafé. Annas hybel var et bra alternativ. Masse gamle lysekroner på taket minte meg om gode gamle dager og min bestemor som fortsatt bor helt bort i skogen.  Continue reading “570 Fjellstrand på Nesodden”

det og den

Han og hun Bruker vi om personer.
Den og det Bruker vi om ting, fenomener og dyr.
Den Bruker vi når substantivet som pronomenet står for, er hankjønn eller hunkjønn.
Det Bruker vi når substantivet er intetkjønn.
De Flertall er alltid de, både for personer, ting, fenomener og dyr.

Å gjøre en bjørnetjeneste

Beskrivelse:

Man gjør noen en bjørnetjeneste om man prøver å gjøre en god ting for dem, men så går det galt og ender opp med å bli til skade for dem.

Eksempler:

  • Jeg gjorde meg selv en bjørnetjeneste da jeg kjøpte en billig bil, for jeg måtte bruke masse tid og penger på å reparere den.
  • Jeg bakte en kake til en venn, men han er allergisk mot nøtter og måtte oppsøke lege etterpå. Jeg gjorde ham en skikkelig bjørnetjeneste.
  • Andreas, du må ikke gjøre deg selv en bjørnetjeneste og få for mye hjelp av andre for å greie innleveringene på universitetet. På eksamen blir det bare du og oppgavene dine, vet du.

Ubestemt pronomen

  • Ubestemt pronomen er et pronomen som ikke viser til noen eller noe bestemt.
  • Vi kan bruke man eller en når vi snakker om mennesker generelt.
  • I norsk finnes de ubestemte pronomenene: man, en, ingen, alle, noen, mange og hver. Man kan kun brukes som subjekt i setningen. Man kan ikke brukes med genitivs-s. En kan brukes som både subjekt og andre setningsledd. En kan brukes med genitivs-s. Man og en kan ikke brukes om hverandre i samme setning.
  • Pronomenet det brukes som formelt subjekt, for eksempel i setninger som «Det snør».

skal, vil og kommer til å

Skal – når du har bestemt noe eller har en plan

  • Jeg skal gå til Trondheim i juli. (Jeg har en plan,
    og jeg har allerede kjøpt billetter).

Vil – når noe er en naturlig følge av noe. Noe
skjer uten at du kan forhindre/stoppe det. Du
regner med at det skjer. Mer formelt enn
skal/kommer til å.

  • Det vil bli kaldere om vinteren. (Det er vinter,
    og det er naturlig. Vi kan ikke kontrollere
    temperatur).

Kommer til å – samme som ”vil”. Litt mindre
formelt.

  • Jeg kommer til å savne deg!

sterke og svake verb

Svake verb får endelse i preteritum:

INFINITIV PRETERITUM
å lese leste
å spise spiste
å bo bodde

Sterke verb:
• Ingen endelse.
• En stavelse i preteritum.
• Forandrer ofte vokal når de bøyes:
bli – blir – ble – har blitt
få – får – fikk – har fått
gå – går -gikk – har gått
være – er – var – har vært