Partisipper

Norske verb har to partisipper: presens og perfektum partisipp. Man kan bruke partisippformene av verbet som adjektiv eller adverb. Verb i presens partisipp bøyes ikke i flertall eller bestemt form.

Presens partisipp:

  • Resultatene var overraskende.
  • Olav gikk smilende til jobben.

Perfektum partisipp:

  • De irriterte kundene|fem irriterte kunder.
  • Den stjålne nøkkelen|to stjålne nøkler.

Perfektum partisipp bøyes i flertall og bestemt form når de står foran et substantiv. Bøyning varierer etter verbgruppen de hører til. Continue reading “Partisipper”

Min mening om dette er at…

Eksempler
1. Det virker rimelig å si at…
2. Her ser det ut som at…
3. Skal man være kritisk, kan man kanskje si at…
4. Med tanke på at…,kan man nok tenke seg at…
5. Som konklusjon kan man si at…
6. Det beste argumentet er kanskje at…
7. Personlig synes jeg at…
8. Jeg mener derfor at…
9. Min mening om dette er at…
10. Jeg vil gjerne nevne at…
11. Forskning viser at…
12. I dag er det knapt noen som bestrider at…
13. Det er delte meninger om…
14. Det er fordeler og ulemper med…
15. For å konkludere…
16. For å oppsummere…

Å SLÅ TO FLUER I EN SMEKK

Beskrivelse:

Å utrette to ting på en gang.

Eksempler:

  • Ved å bruke en sykkel kan du slå to fluer i en smekk: Du unngår bilkøene på vei til jobb og holder deg i god form samtidig.
  • I dag da jeg reiste til byen, slo jeg to fluer i en smekk. Jeg fikk både vært sammen med vennene mine, og handlet julegaver.
  • Om du skal lære deg norsk, kan du slå to fluer i en smekk: Du kan få en ny stilling på jobb og bli bedre integrert i samfunnet.

For å variere språket

Typer Eksempler

Rekkefølge

Dessuten, foruten, videre, og, også, i tillegg, dernest, for det første, for det andre, for det tredje (til nød – men ikke for det fjerde), endelig, til slutt, sist, men ikke minst, på den ene siden, på den andre siden, dernest.

Framhevning

Først og fremst, primært, sekundært, særlig, bestemt, helt sikkert, faktisk, viktigere/viktigst, spesielt, især, uten tvil, naturligvis, selvsagt, åpenbart, tydeligvis, ikke minst, ikke bare … men også.

Motsetning

Men, derimot, imidlertid, tvert imot, i motsetning til, på den annen side.

Innrømmelse

Selv om, på tross av, likevel, ikke desto mindre, riktig nok, ganske visst.

Eksempel

For eksempel, som eksempel, eksempelvis, det vil si, som illustrasjon, (slik) som, nærmere bestemt.

Konsekvens/ årsak

Derfor, av den grunn, dermed, på grunn av, grunnet, fordi, følgelig, som følge av, altså, slik (at), jo… desto …, på bakgrunn av.

Omformulering

Kort sagt, med andre ord, om man vil, som sagt.

Tid

Deretter, før, av og til, undertiden, senere, senest, etter (at), tidlig(ere), allerede, for tiden, nå (for tiden), umiddelbart, straks, innen, snart, snarest, i løpet av, den gang, sjelden, ofte, da, når.

Sted

Her, der, i forgrunnen, øverst, nederst, bakerst, i bakgrunnen, ovenfor, nedenfor, bortenfor.

Usikkerhet

Kanskje, muligens, trolig, antakelig, sannsynligvis, forholdsvis, temmelig, nokså, nok, vel, ganske, stort sett, som regel, neppe, til dels, til en viss grad, i noen grad, på en måte.

Konklusjon

Endelig, til slutt, som konklusjon, som avslutning, derfor, altså, for å summere opp, følgelig, for å oppsummere.

Substantivet: bestemt og ubestemt

Beskrivelse Eksempler
1. Ubestemt form brukes når noe er ukjent eller når vi introduserer ny informasjon i teksten. Vi kjøpte en komfyr. Komfyren var dyr.
2. Bestemt form brukes: – når noe er kjent – når noe kan sies å være en del av situasjon. Vi kjøpte en komfyr. Komfyren var dyr.
3. Vi bruker ubestemt form etter

a. Følgende ord: min bil, mitt hus, hans bror, våre sykler.

b. Etter visse kvantorer (et ord som sier hvor mye, hvor mange, hva slags).

b1. Grunntall.

b2. Noen, ingen, hver, enhver, samtlige (alle).

b3. Adjektiv som forskjellige, ulik, enkelte, diverse, visse, mange, få.

b4. Genitivs-s.

b5. Slags, sort, type.

c. Etter hvilken, hva slags, hva for (en).

d. Etter sånn, slik.

 

 

 

tre brødre, fem nystekte brød

noen nye elever, hver student

ulike personer, enkelte forsøk

en ukes ferie

flere slags brød

hvilke språk snakker du?

sånt vær det er i dag!

4. Bestemt form brukes ved følgende ord:

a. Ved etterstilt eidomspronomen eller preposisjonalfraser

b. Etter hel og halv.

c. Etter visse adjektiv.

 

katten min, katten til Stian

halve dagen har gått

det var svarte natta

5. Både bestemt og ubestemt form brukes ved følgende ord:

a. All.

b. Begge.

c. Samme.

d. Demonstrative pronomen: denne, dette.

e. Den.

f. Etter visse adjektiver.

 

alle menn/alle mennene

begge ganger/begge gangene

samme gang/samme gangen

dette huset, denne koppen

den gamle skolen/den gamle skole

siste utvei/siste utveien

6. Bestemt og ubestemt form brukes i generisk bruk. ulver er rovdyr, ulvene er rovdyr
7. Bestemt form brukes ved “nakne substantiv”. vi danset vals
jeg bestilt time
gi beskjed
stille krav
vi vinter på drosje

Om Molde

Hei,

Det er alleredene nesten to år siden jeg begynte å reise litt her og der og skrive mine notater, mens lærer jeg meg norsk og dialekter. Og denne gangen skal det bli et notat om Molde.

Byen av roser (1913), litteraturfestivalen som har blitt oppkalt etter forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson, Musikkfestivalen Moldejazz, fine fjell – alt dette her er om Molde. Molde er en liten fjordby med god kaffe, kaker og kald vinter, som jeg husker best av alt i denne rekkefølgen 🙂 Denne byen ligger mellom flere turistattraksjoner som Romsdalseggen, Trollstigen og Atlanterhavsveien. Jeg kan krysse av både for Trollstigen og Atlanterhavsveien, men Romsdalseggen sparte jeg til senere.  Continue reading “Om Molde”

Adjektiv

Hovedregel.

Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Flertall
en fin bil ei fin jente et fint bord fine hus
en svart pen ei rød bok et rødt eple røde epler
en stor flaske ei stor klokke et stort bilde store bilder

Bestemt og ubestemt form.
Når adjektivet står bak substantiv, står adjektivet i ubestemt form.

Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Flertall
bilen er fin jenta er fin bordet er fint husene er fine
pennen er svart boka er rød eplet er rødt eplene er røde
flasken er stor klokka er stor bildet er stort bildene er store

Når adjektivet står foran substantiv i bestemt form, står adjektivet også i bestemt form og ender på -e. Adjektivet i bestemt form får ofte bestemt artikkel: den i hankjønn og hunkjønn, det i intetkjønn og de i flertall. Continue reading “Adjektiv”

BORTE BRA, MEN HJEMME BEST

Beskrivelse:

Dette er noe man ofte sier når man får hjemlengsel.

Eksempler:

  • Det var kjekt i Berlin, synes jeg. Men borte bra og hjemme best!
  • Jeg gjorde alt for at søsteren min skulle føle seg som hjemme. Vi hadde det gøy sammen, men hun savnet hjemmet sitt allikevel. Vi kan si at borte er bra, men hjemme best.
  • – Hvordan var det i Paris, Jan Olav? – Tusen takk for at du spør, Marianne! Paris er en fantastisk by, men borte bra og hjemme best!