Hypotetiske Vilkår

Vilkårsetninger bruker vi ofte både om noe som det kan være mulig å gjøre, og om handlinger som det ikke er mulig å få det til. Det brukes om drømmer og ønsker om at noe skal skal skje, eller nor har skjedd og man ønsker at det ikke hadde skjedd.

✍🏻Noe som kan være mulig å gjøre, kan uttrykkes på flere måter:

Hvis du kommer

kom

ville komme

hadde kommet

i dag, kan vi gå

kunne vi gå

kunne vi gå

kunne vi (ha) gått

til parken sammen.

✍🏻Når man snakker om noe som er uvirkelig, brukes det ofte preteritum i leddsetningen og preteritum futurum i restsetningen: Continue reading “Hypotetiske Vilkår”

Bruken av så

Så kan si noe om tid, om noe som skjer mange ganger (adverbial), eller så kan stå først i leddsetninger og være subjunksjon.

📝Verb:

  • Preteritum av verbet å se. Eks: Jeg så deg i går i byen.
  • Infinitiv å så (sår, sådde, har sådd). Eks: Om våren må vi så blomster.

📝Konjunksjon:
Innleder hovedsetning, utrykket en følge, kan bare stå til slutt i helsetningen.
Eks: Bussen går om 3 minutter, så du må ikke bruke mye tid.
Bussen går om 3 minutter. Derfor må du ikke bruke mye tid.

📝Subjunksjon: 
Innleder leddsetning, utrykket hensikt, en plan og betyr nesten det same som slik at, for at.
Eks: Vi kan gjøre hjemmelekser fort så vi kan gå på kino. Continue reading “Bruken av så”

Ord som kan brukes i argumentasjon

🎯Forklaringsord: 
Derfor, på den måten, dette viser at, altså, forresten, dessuten, fordi, på grunn av, først og fremst, dernest, vel, muligens, kanskje, sannsynligvis, kan være, må nok, vi kan gå ut fra at…, ville.

🎯“Ekspertargumenter”:
Undersøkelser viser at, forskerne har kommet fram til at, dette viser at.

🎯Flertallsargumentasjon:
Mange sier at, noen hevder at, andre hevder at.

🎯Utrykke egen mening:
Etter min mening, slik jeg ser det.

Spørrelek om fylker

Ø S T F O L D J H A U S T A G D E R Ø
G L R X B M Ø K I K Z C Q O S L O N O U
A Z Ø V Å Ø J G V E V D H P S F V Y G M
B D N G B U S K E R U D R P I D Y I A U
Ø P D F M S B A S S H D D L K F A M L O
F Ø E Å V E U H T H E D M A R K L C A M
D M L R D F G J F U B N Z N L Ø U I N E
E T A X A F V G O S E A D D G H H J D T
G H G R T Y U I L H O R D A L A N D G J
T E L E M A R K D A D N O R D L A N D B
R D F G C A Q W E V E S T A G D E R C
O S O G N O G F J O R D A N E G Q W A S
M Ø R E O G R O M S D A L G D A E R T U
S A S S D E R F I N N M A R K W F H J K


Det som finnes her er:  Continue reading “Spørrelek om fylker”

Hva er klokka?

Hei,

Klokka tikker og tiden går 😊 og jeg har et problem med å si hva klokka er. Jeg mener med en gang, uten å tenke, å gruble, å fundere.

Da laget jeg denne huskelappen med tid på. Jeg har en plan å klippe og lime den på døren slik at jeg ser på den så ofte, som mulig.

Hva er klokka? Tre over elleve 😊 jeg er i Ål, ligger på en benk, titter på trekkfugler. Æ ælske høst!

Hilsen Brutus

Bruken av DA

DA kan brukes til mange forskjellige ting. Da kan si noe om tid, om noe som skjedde en gang for lenge siden, eller det kan bety fordi. Da står i disse tilfellene først i leddsetninger og er subjunksjoener. Men da kan også være adverbial.

  • Da som subjunksjon – innleder leddsetninger:

✏ Da – tidssubjunksjon, forteller on noe bestemt i fortiden:
Da jeg var barn, gikk jeg på skolen.
Da Olan kom hjem, spiste han middag.

✏ Da – årsakssubjunksjon, forteller om årsaken til noe.

  • Da som adverb mange forskjellige – funksjoner:

✏ Da – tidsadverb, forteller om noe som skjer på et bestemt tidspunkt, brukes også i gjentakelse:
I 2017, da kom jeg til Oslo. Continue reading “Bruken av DA”

Partisipper

Norske verb har to partisipper: presens og perfektum partisipp. Man kan bruke partisippformene av verbet som adjektiv eller adverb. Verb i presens partisipp bøyes ikke i flertall eller bestemt form.

Presens partisipp:

  • Resultatene var overraskende.
  • Olav gikk smilende til jobben.

Perfektum partisipp:

  • De irriterte kundene|fem irriterte kunder.
  • Den stjålne nøkkelen|to stjålne nøkler.

Perfektum partisipp bøyes i flertall og bestemt form når de står foran et substantiv. Bøyning varierer etter verbgruppen de hører til. Continue reading “Partisipper”

Min mening om dette er at…

Eksempler
1. Det virker rimelig å si at…
2. Her ser det ut som at…
3. Skal man være kritisk, kan man kanskje si at…
4. Med tanke på at…,kan man nok tenke seg at…
5. Som konklusjon kan man si at…
6. Det beste argumentet er kanskje at…
7. Personlig synes jeg at…
8. Jeg mener derfor at…
9. Min mening om dette er at…
10. Jeg vil gjerne nevne at…
11. Forskning viser at…
12. I dag er det knapt noen som bestrider at…
13. Det er delte meninger om…
14. Det er fordeler og ulemper med…
15. For å konkludere…
16. For å oppsummere…

For å variere språket

Typer Eksempler

Rekkefølge

Dessuten, foruten, videre, og, også, i tillegg, dernest, for det første, for det andre, for det tredje (til nød – men ikke for det fjerde), endelig, til slutt, sist, men ikke minst, på den ene siden, på den andre siden, dernest.

Framhevning

Først og fremst, primært, sekundært, særlig, bestemt, helt sikkert, faktisk, viktigere/viktigst, spesielt, især, uten tvil, naturligvis, selvsagt, åpenbart, tydeligvis, ikke minst, ikke bare … men også.

Motsetning

Men, derimot, imidlertid, tvert imot, i motsetning til, på den annen side.

Innrømmelse

Selv om, på tross av, likevel, ikke desto mindre, riktig nok, ganske visst.

Eksempel

For eksempel, som eksempel, eksempelvis, det vil si, som illustrasjon, (slik) som, nærmere bestemt.

Konsekvens/ årsak

Derfor, av den grunn, dermed, på grunn av, grunnet, fordi, følgelig, som følge av, altså, slik (at), jo… desto …, på bakgrunn av.

Omformulering

Kort sagt, med andre ord, om man vil, som sagt.

Tid

Deretter, før, av og til, undertiden, senere, senest, etter (at), tidlig(ere), allerede, for tiden, nå (for tiden), umiddelbart, straks, innen, snart, snarest, i løpet av, den gang, sjelden, ofte, da, når.

Sted

Her, der, i forgrunnen, øverst, nederst, bakerst, i bakgrunnen, ovenfor, nedenfor, bortenfor.

Usikkerhet

Kanskje, muligens, trolig, antakelig, sannsynligvis, forholdsvis, temmelig, nokså, nok, vel, ganske, stort sett, som regel, neppe, til dels, til en viss grad, i noen grad, på en måte.

Konklusjon

Endelig, til slutt, som konklusjon, som avslutning, derfor, altså, for å summere opp, følgelig, for å oppsummere.