Category: Bokmål

	ubestemt	bestemt
felleskjønn entall	en annen hest	den andre hesten
	en annen elv	den andre elva
intetkjønn entall	et annen hus	det andre huset
flertall	andre elver	de andre elvene

Hei,

Hvis du skal kjøpe en is i Sverige, husk at det heter glass 🙂 og at godis ikke betyr en god is, men smågodt.

Hilsen Brutus Continue reading “Dansk, norsk, svensk” →

 “Ikke” kan ikke stå alene i svar.

– Har vi fri på mandag?
– Nei.

– Har vi fra på fredag?
– Nei, det har vi ikke.

– Vi har fri på onsdag.
– (Nei,) det har vi slett ikke.

 De andre adverbene kan stå alene i svar på spørsmål, men det er vanligere å bruke “nei” i tillegg:

– Har du vært i Bodø?
– (Nei,) aldri. Continue reading “Nektende svar” →

VISST
Brukes for å uttrykke antagelse, en viss tvil.

• Bjørnar er visst flink i matematikk.

Man har hørt eller observert noe som gir man grunn til å tro at Bjørnar er flink i matematikk.

JO
Antyder at det man sier er noe både man man og den man snakker med vet om eller lett kan akseptere som sannhet.

-Var du på skole i går?
-Det var jo søndag i går. Continue reading “Pragmatiske artikler” →

Homonymer er ord som kan bety flere ting:

måke	en måke (en fugl)
	å måke (å måke snø)
masse	masse (mye)
	en masse (en substans)
krone	en krone (mynt)
	en krone (kongekrone)
stamme	å stamme (en talefeil)
	en stamme (en trestamme)
slått	slått (fortid av å slå)
	et slott (kongefamiliens hus)

Partikkelverb er verb sammensatt med en preposisjon eller adverb. 

Når skal partikkelverb brukes som sammensetning?

• I passiv kan et verb få sammensetning selv om det ellers bare opptrer
  splittet:
  kaste bort: Tiden min blir bortkast.
  flytte hjem: Lars var hjemflyttet til Voss.
• Når perfektum partisipp brukes som adjektiv, alltid sammensetning:
  slappe av: Han har en avslappet posisjon til problemene.
• Presens partisipp:
  ta opp: Olav ser ut opptatt.

Forbinderfelt	Midtfelt			Sluttfelt
Fb	n (nominal)	a (adverbial)	v (verbal)	v (verbal)	n (nominal)	a (adverbial)
Subjukjon	subjekt	setnings adverbial	finitt del	Infinitt del	Direkte og indirekte objekt	Måte, sted, tid
Hva	de		har	tenkt	å gjøre.
At	det	ikke	er		noe	der.
Selv om	han	gjerne	vil	ha	presang.
Hvis	vi	ikke	skal	dra		der lenger.

Mis– brukes sammen med verb når man får ikke den resultat man ønsker:

• fornøyd – misfornøyd
• forstå – misforstå
• trives – mistrives

U– brukes sjelden ved substantiver:

• redd – uredd
• mulig – umulig
• gress – ugress

Ubestemt:	Bestemt:
Ny informasjon	Kjent informasjon
Mine venner	Vennene mine
Noen venner	En av vennene
Et helt/halvt år	Hele/halve året
Maries venner	Vennene til Marie
Mange venner	Noen av vennene

Det finnes tre grammatiske kjønn på norsk:

1. Hankjønn (maskulinum)
2. Hunkjønn (femininum)
3. Intetkjønn (nøytrum)

Ubestemte artikler:
• En
• Ei
• Et Continue reading “Kjønn” →