Før i tiden = for 20-80 år siden.
I fortiden = i middelalderen.
Men: Hun har en vanskelig fortid.
| Før i tiden | I fortiden |
| Før i tiden var det vanlig å leve uten internett. | Samfunnsforhold fungerte helt annerledes i fortiden. |
Category: Bokmål
TRO. MENE. TENKE. SYNES
| TRO | Brukes når man kan kontrollere om noe er riktig eller galt. Tro brukes om noe i framtid også. Eks: Tror du at det er mye trafikk på veien nå? |
| MENE | Brukes når man sier er ensubjektiv mening. Eks: Jeg mener at maten var god! |
| TENKE | Brukes om den kognitive prosessen. Eks: Olav tenker på jobben sin. |
| SYNES | Synes og mene er synonymer. Eks: Jeg synes at han er morsom og snill. |
Mange eller mye
| Mange | Mye |
| Mange brukes sammen med substantiv som vi kan telle. | Mye brukes sammen med substantiv som vi ikke kan telle. |
| Mange – flere – flest. | Mye – mer – mest. |
| Eks. Jeg har mange blyanter. | Eks. Det regner mye. |
Fokusord, Subjunksjoener, Konjunksjoner
Fokusord er ord som skal stå først i en helsetning:
Derfor
Likevel
Først
Så
Deretter
Til slutt
For det første
For det andre
For det tredje
På den ene siden
På den andre siden
Dessuten
I tillegg
Dermed Continue reading “Fokusord, Subjunksjoener, Konjunksjoner”
FORSKJELLIG – ANNERLEDES
| Forskjellig | Annerledes |
|
Hvis man sammenligner to deler av subjektet.
|
Hvis man sammenliger subjektet med noe annet.
|
| Eks. Min jakke har to forskjellige typer farger. | Eks. Ida lager vafler annerledes enn Annika. |
| Eks. Hva er forskjellen mellom disse to ordene? | Eks. Jeg føler meg annerledes enn hva jeg normalt bruker å føle meg i dag. |
Mennesker, personer, folk
Mennesker
Mennesker refererer ofte til arten mennesker.
Eks. Det bor over en million mennesker i Oslo.
Personer
Personer refererer ofte til personligheten.
Eks. Bussen tar femti personer.
Folk
Brukes når man snakker helt generelt.
Eks. Folket som bor i Norge er hyggelig.
*Folk kan ikke stå sammen med tall.
Noen / Noe
| Noen | Noe |
| Brukes alltid om personer: Det er noen på skole. | Brukes når pronomenet ikke har noen referanse: Skal vi gjøre noe gøy sammen? |
| Brukes alltid i plural: Jeg ser noen blomster. | Brukes om ting vi ikke kan telle: Har du noe sukker? |
| Brukes sammen med maskulin og feminin i spørsmål og negasjoner: Har du noen ide? |
Noe kan bety ”litt” også. |
ARGUMENTER
| Årsak | |
| For… Så… Fordi… Siden… Derfor… På grunn av… |
konjunksjon konjunksjon subjunksjon subjunksjon adverb preposisjon |
| Hensikt | |
| For å… For at… Slik at… Så… |
prep.uttrykk subjunksjon subjunksjon subjunksjon |
| Motsetning | |
| Men… Selv om… Likevel… Derimot… Til tross for… |
konjunksjon subjunksjon adverb adverb preposisjon |
| Betingelse | |
| Hvis… Dersom… I tilfelle… |
subjunksjon subjunksjon subjunksjon |
| Liste over argumenter: | |
| Dessuten… Og så… I tillegg… For det første/andre… Til slutt… På den andre siden… |
adverb adverb adverb adverb adverb adverb |
Stor og liten forbokstav
Stor forbokstav:
- En ny setning.
- Navn på mennesker.
- Navn på dyr.
- Navn på aviser.
- Alle egennavn har stor bokstav.
Liten forbokstav:
- Brukes ved adjektiver som forteller om nasjonalitet: norsk mat, en kinesisk restaurant.
- Substantivene har liten forbokstav: en amerikaner, en inder.
- Ved navn på måneder og ukedager brukes det små forbokstaver.
Hvordan brukes det på norsk?
Referensielt det
- Refererer til et ord: (På borden ligger et bilde. Det er ikke mitt)
- Refererer til en setning: (Hun går på kurs. Det er gøy)
Ikke referensielt det:
- Presenteringssetning: presenterer ny informasjon (Det står en mann utenfor)
- Utbryting: bryter ut ett ledd for å sette det i fokus (Det er Olav som åpnet vinduet)