VISST
Brukes for å uttrykke antagelse, en viss tvil.
- Bjørnar er visst flink i matematikk.
Man har hørt eller observert noe som gir man grunn til å tro at Bjørnar er flink i matematikk.
JO
Antyder at det man sier er noe både man man og den man snakker med vet om eller lett kan akseptere som sannhet.
-Var du på skole i går?
-Det var jo søndag i går.
DUBLERING
En demper.
- Jeg må nesten gå, jeg. (Denne setninger blir mer høflig enn jeg må nesten gå).
Gjør mer kraftfull.
- Ulv tror han er flinkest, han.
BARE
Kan brukes for å gjøre en anmodning med forsiktig, en demper.
- Jeg lurte bare om du er med på kino.
- Beklager, jeg må bare åpne et vindu litt, jeg.
Men kan brukes for å forsterke talerens forpliktelse overfor den man sier.
- Bare si ifra hvis du trenger hjelp.
Kan også understreke det dramatiske ved en hendelse.
- Vi kjørte bil, og så bare hoppet det reinsdyr ut i veien.
VET DET/IKKE SANT
Uttrykker en enighet. Man har tenkt på dette før og er helt enig.
– De burde hatt på seg luer.
– Ikke sant.
Uttrykk for en holdning mer enn for kunnskap.
– Den pølsen var veldig god.
– Jeg vet.
DA
Uttrykker noe som ikke stemmer:
– Jeg skal reise til USA i september.
– Har du anledning til det, da?
Uttrykker at noen tar ikke være på glasset og man må bli mer forsiktig:
- Forsiktig med glasset, da!