Beskrivelse | Eksempler |
1. Ubestemt form brukes når noe er ukjent eller når vi introduserer ny informasjon i teksten. | Vi kjøpte en komfyr. Komfyren var dyr. |
2. Bestemt form brukes: – når noe er kjent – når noe kan sies å være en del av situasjon. | Vi kjøpte en komfyr. Komfyren var dyr. |
3. Vi bruker ubestemt form etter
a. Følgende ord: min bil, mitt hus, hans bror, våre sykler. b. Etter visse kvantorer (et ord som sier hvor mye, hvor mange, hva slags). b1. Grunntall. b2. Noen, ingen, hver, enhver, samtlige (alle). b3. Adjektiv som forskjellige, ulik, enkelte, diverse, visse, mange, få. b4. Genitivs-s. b5. Slags, sort, type. c. Etter hvilken, hva slags, hva for (en). d. Etter sånn, slik. |
tre brødre, fem nystekte brød noen nye elever, hver student ulike personer, enkelte forsøk en ukes ferie flere slags brød hvilke språk snakker du? sånt vær det er i dag! |
4. Bestemt form brukes ved følgende ord:
a. Ved etterstilt eidomspronomen eller preposisjonalfraser b. Etter hel og halv. c. Etter visse adjektiv. |
katten min, katten til Stian halve dagen har gått det var svarte natta |
5. Både bestemt og ubestemt form brukes ved følgende ord:
a. All. b. Begge. c. Samme. d. Demonstrative pronomen: denne, dette. e. Den. f. Etter visse adjektiver. |
alle menn/alle mennene begge ganger/begge gangene samme gang/samme gangen dette huset, denne koppen den gamle skolen/den gamle skole siste utvei/siste utveien |
6. Bestemt og ubestemt form brukes i generisk bruk. | ulver er rovdyr, ulvene er rovdyr |
7. Bestemt form brukes ved “nakne substantiv”. | vi danset vals jeg bestilt time gi beskjed stille krav vi vinter på drosje |