Hei
Fjell er som folk – alle er forskjellige. Det har jeg aldri tenkt over, men det er det jeg pleier å si nå. Hvorfor det? Fordi, som det viste seg, er ikke alle fjell er til å gå på, og noen ganger er det bedre å titte på sauer. Min fortelling skal i grove trekk handle om dette 🙂
Dagens plan var å følge veien opp på fjellet som heter Bispen, men livets planer er skapt for å gå rett i vest. Og denne dagen var et perfekt bevis på det. Veien tok seg opp fra sadelen mellom Bispen og Kongen og ruten var merket av DNT med røde malingsflekker her og der slik at det skal gå greit å finne den enkleste veien opp. Etter hvert var ruten ikke så godt merket lenger, sola som skinte, brente meg, og jeg ble helt skremt av stein som falt ned fra toppen. Forresten angående toppen: dit kom jeg ikke. Jeg brukte et av disse rådene som står på Kvikklunsj-sjokoladen, og snudde tilbake. I lys av dette kom jeg på noen obligatoriske regler, og det er å ha med både solkrem og en godt humør både på vei opp og ned 🙂 og det er jo mye enklere med sjokolade.
Med henblikk på alt dette ønsker jeg å komme tilbake en dag. Jeg kan skylde på at jeg er et troll, og vi ble ikke skapt for å klatre i fjell, men det skal jeg ikke. For det finnes en vaksine mot høydeskrekk, og det er Oslo Klatresenter.
Hilsen Brutus.