Hei
Det gikk ikke så mange dager før jeg følte meg ensom i Oslo igjen. Jeg var både lei meg og sliten av å se på et fugleskremsel i naboens hage. Jeg var blitt kjent med alle kattene i området mitt da jeg endelig tenkte at jeg var i nødt til å reise til nye steder. Å endre en annen innlært vane og finne nye reaksjonsmønstre kan være en slitsom jobb i seg selv. Det vil si at jeg ga opp å kjempe mot tankene mine om fjell og reiser, for det finnes ikke noe som kan bli mer spennende for meg. Derfor stakk jeg en tur til Nordvestlandet i juni 🙂 Med full tillit til en bok om vandreturer i Norge, som jeg fikk i gave, laget jeg en rute med nye opplevelser. Jeg elsker gamle ting og tang. Derfor tok jeg sekken min fra den tiden da Ålesund brant og lukket døren min med glede i Oslo.
Ikke noe nytt at det regner altfor mye på Vestlandet og at været kan endre seg lynkjappt og med det kan alle planer gå opp i røyk. I grunnen så hadde jeg et kjempestort ønske om å sove i telt, titte på sauer og telle måker, men istedenfor så havnet jeg spontant i Trondheim. Denne byen er Norges tredje største by og Trøndelags hovedstad og jeg har sett nesten alt fra Nidarosdomen til Norsk Døvemuseum. Jeg lever med kontinuerlige endringer hele tiden og kan øse fra en stor brønn av egne erfaringer med hvordan troll skaper sin egen glede til tross for alt .
Når jeg ser tilbake på reisen min, så var det en syv dagers av sammenhengende fest av opplevelser og jakt etter sol. Denne gangen fant jeg ut at:
På Skåla var det fortsatt mye snø på toppen i juli
i Loen og Stryn er det grønt vann i elver og troll må lære seg å fly en drone
Romsdalseggen sammen med Bispen og Slogen må tas på nytt neste sommer
dialekten i Lom er fortsatt vanskelig å forstå for meg og Galdhøpiggen er “Norges tak”
Gaustatoppen er Telemarks høyeste fjell
Alnes er et sted med mange bølger og et perfekt sted for surfere
Harøy og Ona er to plasser med mange fargerike hus og en evighet innimellom fergene
Alt er som før og ingenting er som før etter hver reise og det er fortsatt uendelig mange ting til å se i livet og mange veiskilt å lese på norsk 🙂
Ona Fyr. For deg som lykkes sammen med andre: “En visjon er sammenlignende med et fyrtårn, et Ona fyr som blinker i det fjerne og hjelper oss å holde kursen”. Som sender lysstråler mot oss når det er mørkt og kaldt og ingen riktig vet hva som skjer, før vi ser lyset: Dit var det, ja. Det er dit vi skal seile! Ikke til fyret, men langt forbi. En visjon skal ikke være målbar, den skal ikke engang nås. Den skal gi oss krefter til alltid å ville nå lenger”.
Hilsen Brutus