Steg en. Språkkafé

Da jeg kom til Oslo, fant jeg ut at det er komplisert å finne et sted å bo. Det regnet kraftig mens jeg spankulerte langs Akerselva med min gamle koffert og paraply som hadde et stort hull. Jeg var ute på lang gåtur rundt i byen. Jeg likte veldig godt å bare gå rundt og tenke på saker og ting. Det var ingen som kunne gi meg et riktig råd om hva jeg burde gjøre. Dette er rett og slett livet og etter en stund viste det seg at jeg kom til å flytte til et loft av et svart trehus i Oslo område. Dette skjer med alle som ikke har en plan i livet skjønte jeg senere, men eksistensen av denne planen i seg selv er ikke alltid en garanti for suksess. Men jeg var egentlig fornøyd på slutten. Om kvelden kunne jeg være fascinert av solnedganger i Oslofjorden, spise masse is og planlegge min strålende fremtid sammen med edderkoppen som bodde på taket. Det eneste som jeg manglet var venner, nye mennesker som jeg ønsker å dele minner med og påfylle mitt liv.

Jeg visste ikke nøyaktig hvor jeg ville begynne å studere det norske språket, men beslutningen kom av seg selv! Da fant jeg selv ut informasjon om en språkkafé på en gammel datamaskin i mitt koselig rom. Jeg var ikke sikker på hvordan jeg egentlig skulle bruke dette gamle metallstykket, og forstår fortsatt ikke hvordan jeg fant fram lenken til Deichmanske bibliotek. Jeg forlater denne linken til deg og til meg selv HER, siden jeg elsker å miste og glemme alt.

For meg var språkkafé et flott sted av muligheter hvor folk fra hele verden samles for å snakke om alt helt på norsk, for å utveksle informasjon om deres syn og kultur. Jeg var ikke som de andre selvfølgelig, da jeg kom dit i stråhatt fra min bestefar med en stor gul blomst som satt i en blomsterpotte og ble kjøpt i en arabisk butikk på hjørnet av gaten. Men jeg følte meg uansett veldig bra. Vi oppfatter hverandre som de vi egentlig er – og jeg tror at dette er den gylne regel om vennskap og ethvert forhold.

Vi snakker om alt fra været, til den politiske strukturen i landene. Jeg er alltid veldig glad for å fortelle om min lille by hvor jeg vokste opp og levde hele mitt liv. På språkkafé diskuterer vi av og til om mat og jeg erkjenner ærlig at dette er mitt  favoritt tema, fordi jeg elsker å spise så mye. Og det spiller ingen rolle i prinsippet hva vi snakker om der. Det var der jeg fant mine første venner som jeg studerte forskjellige sommerfugler, fly og båter i snart et år allerede. Med hvem jeg drikker kaffe med sitron, ser på denne månen i Norges himmelen og flekker på mitt taket. Uansett hvilket språknivå og kunnskaper du har, kan du delta i språkkafé! Vi står fortsatt fast i debatten om forskjellen mellom godteri og sjokolade. Og hva synes du da? Fortell! Vi trenger meningen din 🙂

Hilsen Brutus

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.