det og den

Posted on by Yulia Blinova
Han og hun Bruker vi om personer.
Den og det Bruker vi om ting, fenomener og dyr.
Den Bruker vi når substantivet som pronomenet står for, er hankjønn eller hunkjønn.
Det Bruker vi når substantivet er intetkjønn.
De Flertall er alltid de, både for personer, ting, fenomener og dyr.

Å gjøre en bjørnetjeneste

Posted on by Yulia Blinova

Beskrivelse:

Man gjør noen en bjørnetjeneste om man prøver å gjøre en god ting for dem, men så går det galt og ender opp med å bli til skade for dem.

Eksempler:

  • Jeg gjorde meg selv en bjørnetjeneste da jeg kjøpte en billig bil, for jeg måtte bruke masse tid og penger på å reparere den.
  • Jeg bakte en kake til en venn, men han er allergisk mot nøtter og måtte oppsøke lege etterpå. Jeg gjorde ham en skikkelig bjørnetjeneste.
  • Andreas, du må ikke gjøre deg selv en bjørnetjeneste og få for mye hjelp av andre for å greie innleveringene på universitetet. På eksamen blir det bare du og oppgavene dine, vet du.

Ubestemt pronomen

Posted on by Yulia Blinova
  • Ubestemt pronomen er et pronomen som ikke viser til noen eller noe bestemt.
  • Vi kan bruke man eller en når vi snakker om mennesker generelt.
  • I norsk finnes de ubestemte pronomenene: man, en, ingen, alle, noen, mange og hver. Man kan kun brukes som subjekt i setningen. Man kan ikke brukes med genitivs-s. En kan brukes som både subjekt og andre setningsledd. En kan brukes med genitivs-s. Man og en kan ikke brukes om hverandre i samme setning.
  • Pronomenet det brukes som formelt subjekt, for eksempel i setninger som «Det snør».

skal, vil og kommer til å

Posted on by Yulia Blinova

Skal – når du har bestemt noe eller har en plan

  • Jeg skal gå til Trondheim i juli. (Jeg har en plan,
    og jeg har allerede kjøpt billetter).

Vil – når noe er en naturlig følge av noe. Noe
skjer uten at du kan forhindre/stoppe det. Du
regner med at det skjer. Mer formelt enn
skal/kommer til å.

  • Det vil bli kaldere om vinteren. (Det er vinter,
    og det er naturlig. Vi kan ikke kontrollere
    temperatur).

Kommer til å – samme som ”vil”. Litt mindre
formelt.

  • Jeg kommer til å savne deg!

sterke og svake verb

Posted on by Yulia Blinova

Svake verb får endelse i preteritum:

INFINITIV PRETERITUM
å lese leste
å spise spiste
å bo bodde

Sterke verb:
• Ingen endelse.
• En stavelse i preteritum.
• Forandrer ofte vokal når de bøyes:
bli – blir – ble – har blitt
få – får – fikk – har fått
gå – går -gikk – har gått
være – er – var – har vært

Byen mellom syv fjell

Posted on by Yulia Blinova

Hei

Ikke alltid man kan få været uten regn, masse is, pølser og brus på den samme tiden. Men jeg var dobbelt heldig, fordi jeg opplevde alt dette her i Bergen på 17 mai! Livet uten å reise, er kjempe kjedelig, og dette er mitt verdensbilde akkurat nå.

Bergen er Norges nest største by og ligger på Vestlandet. Grunnen til at jeg ønsket å havne i Bergen er selvfølgelig fjell, fordi byen er helt omringet av de. Det er noe av det som gjør byen unik, tenker jeg. I tillegg så reiseveien fra Oslo til Bergen er magisk og utrolig pen, spesielt når det gjelder soloppgang på toget. Continue reading “Byen mellom syv fjell” →

Ordklasser

Posted on by Yulia Blinova
Ordklasser Beskrivelse
Substantiv Navn på noe eller noen: en bok, en følelse, Oslo, Tåsen, Yulia.
Verb Handlinger, aktiviteter: å lese, å spise, å snakke.
Adjektiv Beskriver substantiv eller pronomen: grønn, stor, liten, gammel, ny.
Adverb Forteller noe om verb, adjektiv, andre adverb eller setninger. Vi skiller
ofte mellom: stedsadverb, tidsadverb, setningsadverb, måtesadverb,
gradsadverb.
Preposisjoner Sier noe om hvordan noe eller noen er plassert i forhold til
noe annet: i, på, under, over.
Pronomen Kan stå istedenfor andre ord, ofte for substantivet: jeg, du, han,
hun, meg, deg.
Determinativer Bestemmer substantivet nærmere, tallord,
artikler, possessiver: en, to, tre, sin, sitt, sine.
Subjunksjon Innleder leddsetning; fordi, hvis, om, at.
Konjunksjon Bindeord: og, eller, men, for, både – og.
Interjeksjon En ytring som kan stå alene og gi mening: hurra! au! uff! ja/nei,
hallo.

ØVELSE GJØR MESTER

Posted on by Yulia Blinova

Beskrivelse:

Hvis du holder på med noe vil du bli bedre og bedre i dette til slutt.

Eksempler:

  • For å bli bedre i norsk, må du øve. Øvelse gjør mester!
  • Jeg kunne absolutt ikke stå på ski i fjor, men treneren min sa at øvelse gjør mester. Etter at jeg trente mye for å stå på ski har det blitt en veldig enkel oppgave for meg nå.
  • Hvis du skal gå opp og ned mange ganger på dette fjellet, skal det ikke være så komplisert etter en stund. Øvelse gjør mester.

Setningsledd

Posted on by Yulia Blinova
Setningsledd Eksempler 
Subjektet er det setningsleddet som «gjør» det bøyde verbet. Subjekt er
et obligatorisk ledd i en norsk setning.		 Han leser en avis.
Hun ser på TV.
De spiser kake.
Verbal er alltid et verb. En setning må alltid ha et bøyd verb, enten i
presens eller i preteritum.		 Han leser en avis.
Hun ser på TV.
De spiser kake.
Objekt er den personen eller den tingen som subjektet gjør noe med,
for eller mot.		 Han leser en avis.
Hun ser på TV.
De spiser kake.
Indirekte objekt er den personen eller den tingen som subjektet gjør
noe for eller mot.		 Han leser en avis for meg.
Hun gir ham et råd.
Vi kjøper en sjokolade til dem.
Predikativ har vi dersom verbalet er et uselvstendig verb (være/bli). De er sultne.
Det var fint å se deg.
Adverbial forteller hvor, når, hvordan eller hvorfor noe skjer. Hun gjør ofte feil.
Vi var sammen i Bergen.
Jeg bor på Majorstuen.