alt du ønsket å vite om det norske språket og norske uttrykk, men var redd for å spørre om
Beskrivelse:
Å utrette to ting på en gang.
Eksempler:
| Typer | Eksempler |
|
Rekkefølge |
Dessuten, foruten, videre, og, også, i tillegg, dernest, for det første, for det andre, for det tredje (til nød – men ikke for det fjerde), endelig, til slutt, sist, men ikke minst, på den ene siden, på den andre siden, dernest. |
|
Framhevning |
Først og fremst, primært, sekundært, særlig, bestemt, helt sikkert, faktisk, viktigere/viktigst, spesielt, især, uten tvil, naturligvis, selvsagt, åpenbart, tydeligvis, ikke minst, ikke bare … men også. |
|
Motsetning |
Men, derimot, imidlertid, tvert imot, i motsetning til, på den annen side. |
|
Innrømmelse |
Selv om, på tross av, likevel, ikke desto mindre, riktig nok, ganske visst. |
|
Eksempel |
For eksempel, som eksempel, eksempelvis, det vil si, som illustrasjon, (slik) som, nærmere bestemt. |
|
Konsekvens/ årsak |
Derfor, av den grunn, dermed, på grunn av, grunnet, fordi, følgelig, som følge av, altså, slik (at), jo… desto …, på bakgrunn av. |
|
Omformulering |
Kort sagt, med andre ord, om man vil, som sagt. |
|
Tid |
Deretter, før, av og til, undertiden, senere, senest, etter (at), tidlig(ere), allerede, for tiden, nå (for tiden), umiddelbart, straks, innen, snart, snarest, i løpet av, den gang, sjelden, ofte, da, når. |
|
Sted |
Her, der, i forgrunnen, øverst, nederst, bakerst, i bakgrunnen, ovenfor, nedenfor, bortenfor. |
|
Usikkerhet |
Kanskje, muligens, trolig, antakelig, sannsynligvis, forholdsvis, temmelig, nokså, nok, vel, ganske, stort sett, som regel, neppe, til dels, til en viss grad, i noen grad, på en måte. |
|
Konklusjon |
Endelig, til slutt, som konklusjon, som avslutning, derfor, altså, for å summere opp, følgelig, for å oppsummere. |
| Beskrivelse | Eksempler |
| 1. Ubestemt form brukes når noe er ukjent eller når vi introduserer ny informasjon i teksten. | Vi kjøpte en komfyr. Komfyren var dyr. |
| 2. Bestemt form brukes: – når noe er kjent – når noe kan sies å være en del av situasjon. | Vi kjøpte en komfyr. Komfyren var dyr. |
| 3. Vi bruker ubestemt form etter
a. Følgende ord: min bil, mitt hus, hans bror, våre sykler. b. Etter visse kvantorer (et ord som sier hvor mye, hvor mange, hva slags). b1. Grunntall. b2. Noen, ingen, hver, enhver, samtlige (alle). b3. Adjektiv som forskjellige, ulik, enkelte, diverse, visse, mange, få. b4. Genitivs-s. b5. Slags, sort, type. c. Etter hvilken, hva slags, hva for (en). d. Etter sånn, slik. |
tre brødre, fem nystekte brød noen nye elever, hver student ulike personer, enkelte forsøk en ukes ferie flere slags brød hvilke språk snakker du? sånt vær det er i dag! |
| 4. Bestemt form brukes ved følgende ord:
a. Ved etterstilt eidomspronomen eller preposisjonalfraser b. Etter hel og halv. c. Etter visse adjektiv. |
katten min, katten til Stian halve dagen har gått det var svarte natta |
| 5. Både bestemt og ubestemt form brukes ved følgende ord:
a. All. b. Begge. c. Samme. d. Demonstrative pronomen: denne, dette. e. Den. f. Etter visse adjektiver. |
alle menn/alle mennene begge ganger/begge gangene samme gang/samme gangen dette huset, denne koppen den gamle skolen/den gamle skole siste utvei/siste utveien |
| 6. Bestemt og ubestemt form brukes i generisk bruk. | ulver er rovdyr, ulvene er rovdyr |
| 7. Bestemt form brukes ved “nakne substantiv”. | vi danset vals jeg bestilt time gi beskjed stille krav vi vinter på drosje |
Hei
Det er alleredene nesten to år siden jeg begynte å reise litt her og der og skrive mine notater, mens lærer jeg meg norsk og dialekter. Og denne gangen skal det bli et notat om Molde.
Byen av roser (1913), litteraturfestivalen som har blitt oppkalt etter forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson, Musikkfestivalen Moldejazz, fine fjell – alt dette her er om Molde. Molde er en liten fjordby med god kaffe, kaker og kald vinter, som jeg husker best av alt i denne rekkefølgen 🙂 Denne byen ligger mellom flere turistattraksjoner som Romsdalseggen, Trollstigen og Atlanterhavsveien. Jeg kan krysse av både for Trollstigen og Atlanterhavsveien, men Romsdalseggen sparte jeg til senere. Continue reading “Om Molde”
Hovedregel.
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | Flertall |
| en fin bil | ei fin jente | et fint bord | fine hus |
| en svart pen | ei rød bok | et rødt eple | røde epler |
| en stor flaske | ei stor klokke | et stort bilde | store bilder |
Bestemt og ubestemt form.
Når adjektivet står bak substantiv, står adjektivet i ubestemt form.
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | Flertall |
| bilen er fin | jenta er fin | bordet er fint | husene er fine |
| pennen er svart | boka er rød | eplet er rødt | eplene er røde |
| flasken er stor | klokka er stor | bildet er stort | bildene er store |
Når adjektivet står foran substantiv i bestemt form, står adjektivet også i bestemt form og ender på -e. Adjektivet i bestemt form får ofte bestemt artikkel: den i hankjønn og hunkjønn, det i intetkjønn og de i flertall. Continue reading “Adjektiv”
Hei
Jeg liker uvær ganske godt, spesielt hvis det serveres med en kopp te. Både torden og lyn er det som er interresant å se på, men bare innenfra 🙂
Hilsen Brutus Continue reading “TABELL 28 ? Vær og vind”
Beskrivelse:
Dette er noe man ofte sier når man får hjemlengsel.
Eksempler:
| ubestemt | bestemt | |
|---|---|---|
| felleskjønn entall | en annen hest | den andre hesten |
| en annen elv | den andre elva | |
| intetkjønn entall | et annen hus | det andre huset |
| flertall | andre elver | de andre elvene |
Hei,
Hvis du skal kjøpe en is i Sverige, husk at det heter glass 🙂 og at godis ikke betyr en god is, men smågodt.
Hilsen Brutus Continue reading “Dansk, norsk, svensk”
“Ikke” kan ikke stå alene i svar.
– Har vi fri på mandag?
– Nei.
– Har vi fra på fredag?
– Nei, det har vi ikke.
– Vi har fri på onsdag.
– (Nei,) det har vi slett ikke.
De andre adverbene kan stå alene i svar på spørsmål, men det er vanligere å bruke “nei” i tillegg:
– Har du vært i Bodø?
– (Nei,) aldri. Continue reading “Nektende svar”