Category: Bokmål

VISST
Brukes for å uttrykke antagelse, en viss tvil.

• Bjørnar er visst flink i matematikk.

Man har hørt eller observert noe som gir man grunn til å tro at Bjørnar er flink i matematikk.

JO
Antyder at det man sier er noe både man man og den man snakker med vet om eller lett kan akseptere som sannhet.

-Var du på skole i går?
-Det var jo søndag i går. Continue reading “Pragmatiske artikler” →

Homonymer er ord som kan bety flere ting:

måke	en måke (en fugl)
	å måke (å måke snø)
masse	masse (mye)
	en masse (en substans)
krone	en krone (mynt)
	en krone (kongekrone)
stamme	å stamme (en talefeil)
	en stamme (en trestamme)
slått	slått (fortid av å slå)
	et slott (kongefamiliens hus)

Forbinderfelt	Midtfelt			Sluttfelt
Fb	n (nominal)	a (adverbial)	v (verbal)	v (verbal)	n (nominal)	a (adverbial)
Subjukjon	subjekt	setnings adverbial	finitt del	Infinitt del	Direkte og indirekte objekt	Måte, sted, tid
Hva	de		har	tenkt	å gjøre.
At	det	ikke	er		noe	der.
Selv om	han	gjerne	vil	ha	presang.
Hvis	vi	ikke	skal	dra		der lenger.

Mis– brukes sammen med verb når man får ikke den resultat man ønsker:

• fornøyd – misfornøyd
• forstå – misforstå
• trives – mistrives

U– brukes sjelden ved substantiver:

• redd – uredd
• mulig – umulig
• gress – ugress

Ubestemt:	Bestemt:
Ny informasjon	Kjent informasjon
Mine venner	Vennene mine
Noen venner	En av vennene
Et helt/halvt år	Hele/halve året
Maries venner	Vennene til Marie
Mange venner	Noen av vennene

Det finnes tre grammatiske kjønn på norsk:

1. Hankjønn (maskulinum)
2. Hunkjønn (femininum)
3. Intetkjønn (nøytrum)

Ubestemte artikler:
• En
• Ei
• Et Continue reading “Kjønn” →

Ordet hverandre kalles resiprokt (gjensidig) pronomen. Det viser tilbake til flertallsord:

• De er elsker hverandre.
• De skal møte hverandre klokka 14.00

Dette pronomenet kan få genitivs-s:

• De holdt hverandres hender.

	Subjektsform	Objektsform	Refleksiv form
1. person entall	Jeg	Meg	Meg
2. person entall	Du	Deg	Deg
3. person entall	Hun/han	Henne/ham (han)	Seg
1. person flertall	Vi	Oss	Oss
2. person flertall	Dere	Dere	Dere
3. person flertall	De	Dem	Seg

Han og hun	Bruker vi om personer.
Den og det	Bruker vi om ting, fenomener og dyr.
Den	Bruker vi når substantivet som pronomenet står for, er hankjønn eller hunkjønn.
Det	Bruker vi når substantivet er intetkjønn.
De	Flertall er alltid de, både for personer, ting, fenomener og dyr.

• Ubestemt pronomen er et pronomen som ikke viser til noen eller noe bestemt.
• Vi kan bruke man eller en når vi snakker om mennesker generelt.
• I norsk finnes de ubestemte pronomenene: man, en, ingen, alle, noen, mange og hver. Man kan kun brukes som subjekt i setningen. Man kan ikke brukes med genitivs-s. En kan brukes som både subjekt og andre setningsledd. En kan brukes med genitivs-s. Man og en kan ikke brukes om hverandre i samme setning.
• Pronomenet det brukes som formelt subjekt, for eksempel i setninger som «Det snør».