skal, vil og kommer til å

Skal – når du har bestemt noe eller har en plan

  • Jeg skal gå til Trondheim i juli. (Jeg har en plan,
    og jeg har allerede kjøpt billetter).

Vil – når noe er en naturlig følge av noe. Noe
skjer uten at du kan forhindre/stoppe det. Du
regner med at det skjer. Mer formelt enn
skal/kommer til å.

  • Det vil bli kaldere om vinteren. (Det er vinter,
    og det er naturlig. Vi kan ikke kontrollere
    temperatur).

Kommer til å – samme som ”vil”. Litt mindre
formelt.

  • Jeg kommer til å savne deg!

sterke og svake verb

Svake verb får endelse i preteritum:

INFINITIV PRETERITUM
å lese leste
å spise spiste
å bo bodde

Sterke verb:
• Ingen endelse.
• En stavelse i preteritum.
• Forandrer ofte vokal når de bøyes:
bli – blir – ble – har blitt
få – får – fikk – har fått
gå – går -gikk – har gått
være – er – var – har vært

Ordklasser

Ordklasser Beskrivelse
Substantiv Navn på noe eller noen: en bok, en følelse, Oslo, Tåsen, Yulia.
Verb Handlinger, aktiviteter: å lese, å spise, å snakke.
Adjektiv Beskriver substantiv eller pronomen: grønn, stor, liten, gammel, ny.
Adverb Forteller noe om verb, adjektiv, andre adverb eller setninger. Vi skiller
ofte mellom: stedsadverb, tidsadverb, setningsadverb, måtesadverb,
gradsadverb.
Preposisjoner Sier noe om hvordan noe eller noen er plassert i forhold til
noe annet: i, på, under, over.
Pronomen Kan stå istedenfor andre ord, ofte for substantivet: jeg, du, han,
hun, meg, deg.
Determinativer Bestemmer substantivet nærmere, tallord,
artikler, possessiver: en, to, tre, sin, sitt, sine.
Subjunksjon Innleder leddsetning; fordi, hvis, om, at.
Konjunksjon Bindeord: og, eller, men, for, både – og.
Interjeksjon En ytring som kan stå alene og gi mening: hurra! au! uff! ja/nei,
hallo.

Setningsledd

Setningsledd Eksempler 
Subjektet er det setningsleddet som «gjør» det bøyde verbet. Subjekt er
et obligatorisk ledd i en norsk setning.
Han leser en avis.
Hun ser på TV.
De spiser kake.
Verbal er alltid et verb. En setning må alltid ha et bøyd verb, enten i
presens eller i preteritum.
Han leser en avis.
Hun ser på TV.
De spiser kake.
Objekt er den personen eller den tingen som subjektet gjør noe med,
for eller mot.
Han leser en avis.
Hun ser på TV.
De spiser kake.
Indirekte objekt er den personen eller den tingen som subjektet gjør
noe for eller mot.
Han leser en avis for meg.
Hun gir ham et råd.
Vi kjøper en sjokolade til dem.
Predikativ har vi dersom verbalet er et uselvstendig verb (være/bli). De er sultne.
Det var fint å se deg.
Adverbial forteller hvor, når, hvordan eller hvorfor noe skjer. Hun gjør ofte feil.
Vi var sammen i Bergen.
Jeg bor på Majorstuen.

at-setninger og som-setninger

At-setninger er substantiviske leddsetninger (setninger som fungerer som et substantiv).

  • Lars sa [at han ville ringe meg]
  • Han vet [at jeg liker å gå på fjell]
  • Det er godt [at det ikke plager deg]

Som-setninger har den samme ordstillingen som leddsetninger.

  • Jeg fikk en T-skjorte som var altfor stor.
  • Her er boka som Lise ikke leste.
  • Det er Morgan som bor i Asker.

Verbal (V), Subjekt (S), Objekt (O)

Verbalet forteller hva som skjer i setningen.

  • Astrid spiser.
  • Astrid skal spise.
  • Astrid spiste.
  • Astrid har spist.

Subjektet forteller hvem eller hva som gjør noe i setningen. Noen setninger kan ha formelt subjekt (FS).

  • Bjørnar leser.
  • Olivia skal komme.
  • Marie og Eirik leker sammen.
  • Det regner.
  • Det er kaldt.

Continue reading “Verbal (V), Subjekt (S), Objekt (O)”